Pæddekummen Bluesband og Emma Heiberg

Pæddekommen Blues band

(De rike og sliternes eget blues band)

Pæddekommen er navnet på stedet der «sjauer»-kontoret lå og så langt båttrafikken mot Sarpsborg nådde før de traff spruten fra Sarpefossen. Navnet har nok stedet fått fordi det var der hovedkloakken fra byen rant ut i et bekkedelta der det krydde av Pædder og andre smådyr som trivdes i slike miljøer. Tidlig på 1900 tallet lukket man bekken og det ble bygget en staselig utløpskonstruksjon i granitt der utløpet var. Området rundt denne fikk kallenavnet Pæddekommen.

Derfor har vi tatt navnet Pæddekommen blues band, det var her sjauer´n slet og jobbet, det var her det var et lite elvedelta. Blådunder og lettlevde damer, lasete arbeidsklær, billige spritflasker fra båtene, matroser som pælma damene fra borde, billige sigaretter og svartemarja på besøk hele døgnet. Hva annet kan bli mere bluesy???

Vi har skrevet låter om litt av det gode livet, men mest om sliterne, om de rødleppede damene, om den etterlengtede kjærligheten som forsvant i tåka, om taubåtene, ja så å si om all elendigheten der nede og oppe i industribyen vår og sånne steder  som stiller  i samme kategori som Sarpsborg.

Tre «ektinger» fra Sarpsborg og en fra Spydeberg og en innflytter fra Oslo. To av gutta er så og si vokst opp og sett dette livet på nært hold i barn- og ungdommen og en av dem, han organisten Harald Otterstad, har til og med hatt sommerjobb i «sjauen». Den andre , bassisten Svein Christensen (Bluechris) var lat og stod og bytta sigaretter mot damer fra by´n på kaia litt nedenfor. Mannen fra Spydeberg, trommeslageren Knut Lie bare spilte og spilte med alle og enhver og rocka seg gjennom ungdommen med så langt hår at han ikke slapp inn på bussen, han streita seg opp senere da, Nicklas Wilhelmsen, gitaristen som datt oppi et spann med blåmaling som liten og har siden spilt «so bluesy you can smell it» som Buddy Guy pleier å si det. Størst men ikke eldst av alle er silkerampen fra Greåker ( Oslogutt egentlig ) Gisle Ørbæk «Bigfellow Slim» Andersen, og han snøfter i Bluesharpen og spytter i mic´n akkurat som en tannløs uteligger fra St.Hanshaugen skal gjøre. Og så slår´n litt ukontrollert på gitar-baben sin inne i mellom.